Sola Arena - Entrance to the velodrome for the cyclists // Inngang til velodromen for syklistene

This painting was something extra I wanted to do for the cyclists using the velodrome, both for training and for competitions. It is a bit hidden and can be seen on the way up to the tracks.

The idea for it comes from something my partner told me about years ago, and I haven’t been able to forget it. He told me about early childhood when he saw crowds of little people, flocking around him everywhere he went. Every time he did something, they cheered and made him feel special. And this happened whenever he did everyday things, like tie his shoelaces, make his bed, brush his teeth, etc. It must have been amazing!

This is the feeling I wanted to give, the experience of being totally amazing every time you come in and use the velodrome.

//

Dette verket var et ekstra verk som jeg hadde lyst til å lage for syklistene som bruker velodromen, både til trening og konkurranse. Det ligger litt bortgjemt og kan ses på vei opp til banen.

Ideen kommer fra noe samboeren min fortalt om for flere år siden. Noe jeg ikke har klart å glemme. Han fortalte om tidlige barndomsminner, hvor han husket at han hadde en heiagjeng av små mennesker med seg overalt hvor han gikk. De ropte og heiet på han uansett hva han gjorde, og fikk han til å føle seg spesiell. De heiet på han når han gjorde helt vanlige ting som å knytte skolisser, re opp sengen sin, pusse tennene osv. Det må ha vært fantastisk!

Dette er følelsen jeg hadde lyst til å gi videre, opplevelsen av å være helt fantastisk hver gang du kommer inn og bruker velodromen.

Sola Arena - Cadence // Kadens

The last meeting room in the Velodrome was a tricky one. It has a challenging architecture and is quite dark. The room is actually two rooms, with glass doors dividing them.

My original sketch consisted of 4 paintings in this room, but I was afraid of overdoing it and decided on 3 paintings. I didn’t want to have another experience as I had in “Strength” and chose to lower the number, but use colour where I found it appropriate in stead.

“Cadence” is the name and I must admit that it was a new word for me. It can relate to music and different activities, but I had the cycle reference in mind. Cadence is the speed of the cyclist pedaling.

The inner room, I looked at as a sort of rest, and the cyclists are off their bikes and there is no cadence in place. This was the last meetingroom and it became natural to have a “quiet” zone.

//

Det siste møterommet i velodromen var litt vanskelig, både arkitektonisk og lysforhold. Det er også to rom som er delt av glassdører.

Mine første skisser besto av 4 maleri, men jeg ville ikke gjøre for mye og ende opp med å overlesse rommet. Jeg hadde enda utfordringen med “Kraft” friskt i mente.. Dermed ble det endret til 3 maleri, hvor jeg brukte mer farge der det passet seg.

“Kadens” er navnet på rommet og jeg må innrømme at det var et nytt ord for meg. Det kan relatere seg til musikk og forskjellige aktiviteter, men jeg forholdt meg til sykkelreferansen. Kadens er farten en syklist tråkker pedalene.

Det innerste rommet har jeg tenkt på som en pause i kadensen. Det er et stillere rom og det var naturlig å ta en “pause” her. Det er også det siste møterommet jeg jobbet i. Syklistene hviler og det er ingen kadens.


Process // Prosess

Process // Prosess


Sola Arena - Frequency // Frekvens

During my planning and sketching period, I spent some time in the Arena to observe and get ideas. I wanted to decorate the meeting rooms according to their names. With the room called Frequency I had to think to find the link between the name and cycling or sport.

But it became clear when I watched one of the cycle rides in the Velodrome and there was a bell that started chiming, announcing the last lap. I knew this bell had to be used - to symbolise not only the last lap but also music, and therefore frequency.

In this room I used the pipes to connect the bell, so that it became a more natural part of the room.

//

Gjennom planlegging- og skisseperioden brukte jeg endel tid i arenaen for å observere og få ideer. Jeg ønsket å utsmykke rommene utfri navnene de var gitt. For møterommet Frekvens måtte jeg tenke litt for å finne referansen til sykkelsport.

Det ble derimot veldig klart når jeg fikk sett en av sykkelløpene i Velodromene og det var en bjelle som ble ringt, for å annonsere siste runde. Bjellen ble da et naturlig symbol som samtidig med siste runde også symboliserer musikk - og dermed frekvens.

I dette rommet valgte jeg å bruke rørene for å “hekte” på bjella slik at maleriet ble en naturlig del av rommet.

The bell ringing for the last lap // Bjella ringer for siste runde

Sola Arena - Mastering // Mestring

Can you remember the moment you finally “broke the code” and were able to find your balance on your bike? No need for support wheels anymore! Or when you, after hours and hours, trying to teach your kids the art of bicycling, you could let go and let them ride into another level of independence.

Pure magic! This is what I have tried to capture and portrey in the meeting room called “Mastering”.

There are two paintings, one with the young girl riding away from us with her support wheels. The same girl is facing us on a bike without support wheels, where her father has just let go and she is excitedly finding her balance.

//

Kan du huske øyeblikket hvor du endelig “knakk koden” og var i stand til å finne balansen på sykkelen? Ingen behov for støttehjul lengre! Eller når du, etter mange timer, prøvde å lære barna dine kunsten å sykle og du endelig kunne slippe taket og la dem nå et nytt nivå av uavhengighet.

Ren magi! Dette er det jeg har prøvd å fange og formidle i møterommet “Mestring”.

Det er to maleri, det ene hvor en liten jente sykler vekk fra oss, med støttehjul. Den samme jenta kommer mot oss på en sykkel uten støttehjul, hvor faren akkurat har sluppet taket og hun opprømt prøver å finne balansen.

finished painting - father letting go of the girl, without support wheels // ferdig maleri - far slipper jenta, uten støttehjul

finished painting - girl with support wheels // ferdig maleri - jente med støttehjul

Sola Arena - Strength // Kraft

This meeting room has been a bit of a headache for me. The paintings are big and powerful, as it suits a room called “Strength”. One of the paintings ended up, yet a little bit too large, even for this room. And I have worked it, overworked it, worked it yet again. I have spent so much time on it that I have refused to admit my overscaling and tried to insist on my “error” in the hope of making it right. That never works…

I ended up on a ladder with a sanding machine, sanding down my insisting lines. And for now, it is still unresolved.

More information about this specific painting will come in due time..

But the room will consist of 4 paintings, and I have focused on “Strength” and a little bit of the history of Sola. The first painting is inspired by the Stone Age. Sola has several findings from this period. It is even suggested that the oldest, Norwegian village was to be found in Sola!

//

Dette møterommet har skapt hodebry for meg. Maleriene er store og mektige, som det passer seg for et rom kalt “Kraft”. En av maleriene ble allikevel litt i overkant stort, selv for dette rommet. Jeg har arbeidet med det, overarbeidet det og arbeidet videre med det allikevel. Jeg har brukt så mye tid på dette maleriet at jeg har nektet å innrømme for meg selv at størrelsen ble feil. Timene ble mange i arbeidet og jeg endte opp med å insistere på egne feil, i håp om det skulle bli rett. Det fungerer aldri..

Jeg endte opp med å stå på stige med pussemaskin og pusse ned mine insisterende linjer. Jeg har enda ikke helt løst den delen av veggen.

Mer informasjon om dette maleriet vil komme etterhvert..

Ellers kan jeg si at rommet inneholder 4 maleri hvor alle er fokusert på “Kraft” og litt av Solas historie.

Det første maleriet er inspirert av steinalderen. Sola har flere funn fra denne perioden og det er til og med ymtet frampå om at Norges eldste landsby var nettopp her på Sola!

Sola Arena - Flow // Flyt

Early this year I received good news! I was selected to do a public decoration in Norways first velodrome (indoor cycling hall). I will decorate the meeting rooms, and a couple of more locations I will share in the process. The decoration will consist of painted blind drawings on the walls.

All of the meeting rooms have specific names and I have created sketches based on the various names. The first meeting room I started with is called “Flow” and is a venue for different activities, i.e. “Rookie”, a group for kids and teenagers doing crafting projects.

To me, flow is the feeling of loosing myself in artistic expressions. The painting in the room is of a girl drawing on a piece of paper - and opposite of the painting is her finished drawing.

This is only the beginning of the project - more to come!

ps. I apologise for the crazy image of me - just to give you the impression of the size - and what too much work can do to your sanity 😅

//

Tidlig i år fikk jeg gode nyheter! Jeg var valgt ut til å utsmykke møterom i Sola Arena, Norges første velodrom (innendørs sykkelhall). Det er primært møterommene som vil bli utsmykket, men det kommer til å dukke opp noe på et par andre lokasjoner også. Jeg kommer til å dele underveis. Uttrykket vil være blindtegninger, malt på veggen.

Alle møterommene har egne navn og jeg har laget skisser ut fra navnene. Det første jeg startet med heter “Flyt” og er et rom som blir brukt til forskjellige aktiviteter, blant annet “Rookie”, en gruppe for barn og tenåringer hvor håndarbeid er blant aktivitetene.

Flyt for meg er å miste meg selv i kunstneriske prosesser. Maleriet i dette rommet er av en jente som tegner på et stykke papir - og på motsatt vegg kan man se den ferdige tegningen hennes.

Dette er bare starten på prosjektet - det vil komme mer!

ps. Jeg beklager for det sprø bildet av meg - jeg la det med for å vise størrelse i maleriet - og for å illustrere at man kan komme i litt ubalanse ved for mye arbeid 😅

Lend me an ear - continued / Lån meg et øre - fortsetter

“Lend me an ear” is now in Ukraine and will be a part of a large, international textile biennale (“Scythia”) in Ivano-Frankivs´k in June 2024. I look forward to share the images from the exhibition and to be a part of this exhibition amongst artists from around the world! More information about “Scythia” here.

Earlier this year, “Lend me an ear” travelled to Lista and was a part of the duo-exhibition “Forced thread” with Camilla Løken Hill. We exhibited in a German barrack from WW2 at Nordberg Fort with my textiles and Camillas metal installations in brass and copper.

I want to expand my ears and 5 will become 21 and form a pattern (to be shared later) on the wall. If you have any suggestions to new models for the ears, please share in a comment and explain the reason why you choose this persons ear. I look forward to your suggestions!

//

“Lån meg et øre” er nå i Ukraina og vil være med på en større, internasjonal tekstil biennale kalt “Scythia” i Ivano-Frankivs´k i juni 2024. Jeg ser fram til å dele bildene fra utstillingen og være en del av denne utstillingen sammen med kunstnere fra hele verden” http://www.scythiatextile.com

Tidligere i år reiste “Lån meg et øre” til Lista og var en del av duo-utstillingen “Tvungen tråd” med Camilla Løken Hill. Vi stilte ut i en tyskerbrakke fra andre verdenskrig ved Nordberg Fort hvor mine tekstile verk møtte Camillas installasjoner i messing og kobber.

Nå vil jeg utvide ørene mine og 5 skal bli 21 og settes sammen til et mønster på veggen (vil bli delt senere). Hvis du har forslag til nye modeller for ørene blir jeg glad for å høre. Skriv en kommentar og forklar grunnen til hvorfor du velger nettopp denne personens øre. Jeg gleder meg til å høre!

“Lend me an ear”, exhibition view from Galleri Lista Fyr, Nordberg Fort, Vest-Agder museet // “Lån meg et øre”, utstillingsbilde fra Galleri Lista Fyr, Nordberg Fort, Vest-Agder museet

Lend me an ear / Lån meg et øre

“Lend me an ear” is a new series of sculptural textile works. The start of the serie will be shown at the X-mas exhibition at Rogaland Kunstsenter. It will consist of 5 framed, needle-felted ears mounted on linen canvas.

In our increasingly unstable world where we are moving away from our extended family many of us experience loneliness. It is no longer a given to have a confident, someone to share our big moments and griefs with.

With this series, I want to offer a constant listening ear to the viewer.

Our ears are so unique they can identify a person, just like our DNA and fingerprints.

Let me introduce the owners of my ears:

/

«Lån meg et øre» er en ny serie skulpturelle tekstile arbeider. Den begynnende serien vil bli vist i juleutstillingen ved Rogaland Kunstsenter. Den vil bestå av 5 innrammede, nålefiltede ører, montert på lerret av lin.

I vår stadig mer urolige verden hvor vi beveger oss vekk fra storfamilien er det mange av oss som opplever ensomhet. Det er ikke lenger gitt at vi har noen å betro oss til, noen å dele store og små øyeblikk med.

Jeg ønsker med denne serien å tilby evig lyttende ører til betrakteren.

Våre ører er så unike at de kan identifisere mennesker på samme måte som DNA og fingeravtrykk.

La meg introdusere eierne av ørene:

# 1 - Cliff

Cliff Lawton, the stepdad of my partner who recently passed away. This man loved his wife Mary completely, but still had more than enough love for all his family. He lived for his family and always put everyone else first. I feel so blessed to have had him in my life for the last 11 years. To me he became the big brother I never had. We talked, we joked and laughed and we cried together. He always made me feel like a part of the family - and he always lend me an ear when I needed.

Link to the online catalogue of the exhibition

/

Cliff Lawton, min samboers stefar som nylig døde fra oss. Denne mannen som elsket sin kone Mary fullstending, men fortsatt hadde masse kjærlighet å gi til hele sin familie. Han satte alle sammen først, og levde for sin familie. Jeg er så utrolig heldig som har hatt han i livet mitt de siste 11 årene. For meg ble han den storebroren jeg aldri hadde. Vi pratet, vi tullet og lo og vi gråt sammen. Han fikk meg alltid til å føle meg som en del av familien - og han hadde alltid et øre å låne meg når jeg trengte.

Link til online katalog for utstillingen


#2 - Princess Diana / prinsesse diana

Princess Diana.

I grew up in the 80´s and was, like the rest of the western world, swept away by the fairytale of Prince Charles and princess Diana. the magazines and newspapers never stopped documenting the poor woman´s life. as a kid I looked at her as cinderella in the flesh, but as a grown woman, I have so much respect and admiration for the strength she must have possessed. She managed to spread empathy and love throughout the world, raise two boys and break free from the “crown” - and stay true to herself.

my second ear, and I believe it is a good one,

Link to the online catalogue of the exhibition

/

Prinsesse diana.

Jeg vokste opp på 80-tallet og var, som de fleste i den vestlige verden, trollbunden av eventyret prins Charles og prinsesse Diana. Blader og aviser sluttet aldri å brette ut livet til den stakkars kvinnen. Som barn så jeg på henne som selve legemliggjørelsen av askepott, men som voksen kvinne har jeg stor respekt for den styrken hun må ha hatt. Hun spredte omsorg og kjærlighet over verden samtidig som hun oppdro to gutter og løsrev seg fra monarkiet - og forble tro mot seg selv.

mitt andre øre, og jeg føler det er et bra øre.

Link til online katalog for utstillingen

#3 - gandhi

mahatma gandhi

a peaceful, yet forceful man. A man who marched for. 24 days to protest against the British salt monopoly in India. He led many non-violent protests throughout his life.

Spinning on the charkha, making cotton thread, to liberate India, is one of them. The thread was used to make handwoven fabrics, such as khadi. Khadi, a symbol of India’s independence, made locally in villages with the locally grown cotton. without the need of western machines.

Gandhi, who wouldn’t lend his ear?

/

mahatma gandhi

en fredfull, men samtidig kraftfull mann. En mann som marsjerte i 24 dager for å protestere mot britenes monopol på salt i india. Han ledet flere ikke-voldelige protester gjennom livet.

å spinne på “charka” for å lage bomullstråd og samtidig frigjøre india var en av dem. Tråden ble brukt for å lage håndvevde stoffer som Khadi. Khadi, et symbol på Indias frigjøring, laget lokalt i landsbyer av den lokalt dyrkede bomullen, uten behov for vestlige maskiner.

gandhi, hvem ville ikke lånt hans øre?

#4 - the man from Snåsa / snåcamannen

the man from snåsa

throughout my life there’s been talk about this mysterious man from snåsa that heals people, Every now and then there where pieces about him in magazines and newspapers. my grandmother on my fathers side lived in Trøndelag, and even she talked about him and his endeavours.

he spent his life using his mind and body as a “medium” for higher forces to heal through him. I wonder what it cost him to remove the pain of all these people? Sadly he died this summer and I will never get an answer.

with this ear, I would ask you to fill it with kind and uplifting words, as a thank you for his selfless, lifelong service to others.

/

snåsamannen

gjennom hele livet har jeg hørt snakk om denne mystiske Snåsamannen som helbredet mennesker. I aviser og blader var det jevnlig skriverier om snåsamannen og mennesker han hjalp. farmor bodde i Trøndelag og til og med hun snakket om han og hva han utrettet.

Han brukte livet sitt på å ta bort andres smerte ved å tillate høyere makter å helbrede gjennom ham selv. hva må det vel ikke ha kostet ham å fjerne all denne lidelsen gjennom sin egen kropp og sinn? han døde dessverre i sommer, så det er spørsmål jeg ikke vil få svar på.

jeg ber deg fylle dette øret med gode og oppløftende ord som en takk for hans livslange, uselviske arbeid for andre.

#5 - Neo

Neo

ear number five is what I believe is my subconscious start of the project. it just took me a while to realize.

my grandson, neo, now nine months, is born almost without the sense of hearing. he can just about hear some sounds when they are really loud. the loss of the hearing makes him even more interested in eye-contact and faces and he gives you his full attention. it sometimes feels like he is staring deep into your soul, trying to listen, not to your words, but to your heart.

in January he will have an operation that will give him the possibility to understand sound. an operation for a Cochlear implant (CI). for this procedure they remove the last of his natural hearing.

this is the ear of neo,, made two months before the operation.

/

Neo

Det femte øret mitt, underbevisst starten av prosjektet, men det tok meg litt tid å forstå det.

Barnebarnet mitt, Neo som nå er ni måneder er født nesten uten hørsel. Han kan såvidt høre noen lyder hvis de kommer i høyt volum. Mangelen på hørsel gjør ham ekstra interessert i øyekontakt og ansikt og han gir deg full oppmerksomhet. Noen ganger føles det nesten som han stirrer deg dypt inn i sjelen og prøver å lytte, ikke til ordene dine, men til hjertet ditt.

I januar vil han gjennomgå en operasjon som vil gi han mulighet til å forstå lyd. en Cochleaimplantat (CI) operasjon, hvor hans naturlige hørsel vil fjernes i prosessen.

dette er øret til neo, laget to måneder før operasjonen.