The last meeting room in the Velodrome was a tricky one. It has a challenging architecture and is quite dark. The room is actually two rooms, with glass doors dividing them.

My original sketch consisted of 4 paintings in this room, but I was afraid of overdoing it and decided on 3 paintings. I didn’t want to have another experience as I had in “Strength” and chose to lower the number, but use colour where I found it appropriate in stead.

“Cadence” is the name and I must admit that it was a new word for me. It can relate to music and different activities, but I had the cycle reference in mind. Cadence is the speed of the cyclist pedaling.

The inner room, I looked at as a sort of rest, and the cyclists are off their bikes and there is no cadence in place. This was the last meetingroom and it became natural to have a “quiet” zone.

//

Det siste møterommet i velodromen var litt vanskelig, både arkitektonisk og lysforhold. Det er også to rom som er delt av glassdører.

Mine første skisser besto av 4 maleri, men jeg ville ikke gjøre for mye og ende opp med å overlesse rommet. Jeg hadde enda utfordringen med “Kraft” friskt i mente.. Dermed ble det endret til 3 maleri, hvor jeg brukte mer farge der det passet seg.

“Kadens” er navnet på rommet og jeg må innrømme at det var et nytt ord for meg. Det kan relatere seg til musikk og forskjellige aktiviteter, men jeg forholdt meg til sykkelreferansen. Kadens er farten en syklist tråkker pedalene.

Det innerste rommet har jeg tenkt på som en pause i kadensen. Det er et stillere rom og det var naturlig å ta en “pause” her. Det er også det siste møterommet jeg jobbet i. Syklistene hviler og det er ingen kadens.

Process // Prosess